Sparebank 1: Gi en tier

Det har nå gått 4-5 dager siden Sparebank 1 lanserte sin Facebook-kampanje «Gi en tier». Kampanjen går ut på at du kan nominere og stemme på gode formål som senere vil motta 10 kr fra Sparebank 1 for hver stemme som blir registrert. Forutsatt at man oppnår et minimum antall stemmer, vel og merke.

Stor synlighet

Jeg syns kampanjen har vært både smart og godt markedsført. Den utnytter mulighetene i sosiale medier på en veldig god måte. Jeg har også sett reklame for og omtale av kampanjen i andre medier, f.eks. på kino og ikke minst på hundrevis av nettsider som omtaler kampanjen med oppfordring til å avgi stemme.

Mest kjent har nok Facebook-kampanjen blitt kjent gjennom – ja, nettopp; Facebook. I løpet av de siste dagene har mange av oppdateringene fra mine venner lignet på denne:

Nødvendig søppel

Mange har reagert på at disse meldingene skaper alt for mye søppel på Facebook, og det er det selvsagt lett å forstå. Men samtidig er dette også grunnen til at denne kampanjen fungerer i det hele tatt. Uten viral spredning av innholdet ville kampanjen mislyktes. Det som imidlertid er svært interessant med denne kampanjen er at vi som brukere har lettere for å akseptere spam i dette tilfellet enn i andre tilfeller. Vi blir tross alt gitt mulighet til å gi bort andres penger til noe vi selv brenner for.

Det skal også sies at den som stemmer selv kan velge om meldingen skal publiseres eller ikke, og vi har alle anledning til å fjerne fremtidige meldinger publisert gjennom kampanjen – slik:

Bryter retningslinjene

Men selv om statusoppdateringen fra deg som stemmer kan velges bort, innfrir ikke kampanjen alle Facebooks retningslinjer for applikasjoner. Når du skal stemme på en av kampanjens mange gode formål møter du dette bildet:

Sparebank 1 spør deg her om lov til å publisere en statusoppdatering på din egen vegg. Dette har du anledning til å hoppe over dersom du ønsker det. Problemet er at statusoppdateringen som legges ut på veggen din er forhåndsdefinert og ikke redigerbar. Dette er i strid med Facebooks reglement for applikasjoner:

«You must not pre-fill any of the fields associated with the following products, unless the user manually generated the content earlier in the workflow: Stream stories (user_message parameter for Facebook.streamPublish and FB.Connect.streamPublish, and message parameter for stream.publish), Photos (caption), Videos (description), Notes (title and content), Links (comment), and Jabber/XMPP.»

Denne regelen utdypes nærmere på denne siden med følgende illustrasjoner:

Vi ser altså at statusfeltet skal være forbeholdt brukerens egne formuleringer og at applikasjoner ikke kan forhåndsutfylle tekst her. I applikasjonen «Gi en tier» får ikke brukeren denne muligheten til å kommentere stemmen som er gitt med egne ord.

So what?

Ok – er dette så farlig da? Nei. Det er det ikke. Sparebank 1 gjør så og si alt riktig. De opplyser om at kampanjen ikke er støttet, sponset eller administrert av Facebook, de gir informasjon om at dine brukerdata kun vil bli brukt i forbindelse med kampanjen, oppdateringen de publiserer på veggen din er i tråd med det du kan forvente. Og så videre, og så videre. Dessuten bruker Sparebank 1 Facebook til å engasjere folk og til å støtte gode formål.

Men årsaken til at Facebooks regler er slik, er at applikasjoner ikke skal kunne publisere forhåndsdefinerte oppdateringer i ditt statusfelt som er forbeholdt dine personlige ytringer. Statusfeltet er til for at du som bruker skal kunne uttrykke deg selv. Ved at andre fyller inn tekst i dette feltet legger de ord i munnen på brukerne. Facebook beskriver det selv på en god måte: «Pre-filling these fields erodes the authenticity of the user voice.»

PS!

Sparebank 1 krever at du liker deres Facebook-sider for å kunne avgi stemme. For Sparebank 1 SMN har dette eksempelvis betydd ca 20.000 nye personer som liker siden deres de siste fire dagene.

Bruk av Facebook øker givergleden

Kirkens Bymisjon i Trondheim satser på sosiale medier for å trigge givergleden hos trøndere i julestria. Både i ukene før jul og i romjula brukes Facebook aktivt for å støtte folk i byen som har det vanskelig i julehøytiden.

1600 liker

Vi etablerte Facebook-siden for Kirkens Bymisjon Trondheim i september, og nå er det over 1600 personer som ”liker” Bymisjon. Om dette er mye eller lite i løpet av 3-4 måneder er det sikkert ulike meninger om. Uansett er det viktigere å se på hvorfor tilhengerne faktisk liker siden, ikke bare hvor mange de er. Jeg skal komme tilbake til det.

Bymisjonen i Trondheim har uansett samlet flere tilhengere enn for eksempel Dokkhuset Scene (720 personer), Britannia Hotel (576 personer) og kollektivselskapet AtB (1500 personer). Samtidig er det selvsagt mange Trondheimsbaserte Facebook-sider som har betydelig mange flere.

2 millioner kroner

Facebook-satsingen gjør at Bymisjon treffer en noe yngre gruppe mennesker enn med tradisjonelle brevutsendelser. Både nettsiden og Facebook-siden er viktige kanaler for å fortelle om hva som foregår i Bymisjonens mange virksomheter. Markedskonsulent i Kirkens Bymisjon, Kathrine Koren Bjertnæs, hadde ikke drømt om den responsen de har fått da vi satte i gang Facebook-prosjektet.

Hittil har juleinnsamlingen nasjonalt bidratt til at 25 000 sms med pengebidrag er sendt. Dette gir inntekter på rundt 2 millioner kroner, hvorav halvparten er til byer utenom Oslo. Uten bruk av sosiale medier ville beløpet vært langt lavere, mener Bjertnæs.

Engasjement og deling

Det er selvsagt vanskelig å estimere hvor store beløp Facebook-siden i seg selv genererer, men det handler i bunn og grunn om å skape et engasjement og å gi folk muligheten til å dele det – og nettopp her er den store, gledelige effekten som vi også har sett i andre kundeprosjekter. Folk skriver og kommenterer, liker og deler både bilder, videoer og statusoppdateringer. Dette fører til at flere får vite om det viktige arbeidet Kirkens Bymisjon gjør.

Dette har vi gjort

  1. Vi har sørget for at Kirkens Bymisjons egne ansatte publiserer store deler av innholdet på Facebook-siden.
  2. Sponsede hendelser gjør at flere blir kjent med siden og klikker «liker».
  3. Budskapet har blitt repetert for målgruppen ved hjelp av Facebook-annonser.
  4. Innholdet på Facebook-veggen har både handlet om juleinnsamlingen og generelt om Bymisjonens arbeid.
  5. Vi har gjort det enkelt for folk å dele oppfordringen om å gi via sms med sine venner.

Klikk her for å gå til Kirkens Bymisjon Trondheim på Facebook

Vil du skrive studentoppgave hos oss?

Skal du skrive bachelor- eller masteroppgave i løpet av våren 2012? Studerer du markedsføring eller kommunikasjon og er interessert i webkommunikasjon? Da er vi interessert i å komme i kontakt med deg.

I løpet av våren 2011 skrev tre studenter fra Trondheim Økonomiske Høgskole sin bacheloroppgave om sosiale medier hos oss. En av dem var Hilde Mork, som etterpå ble ansatt hos oss i TENK. Vi ønsker både å bidra med vår kompetanse og å bli kjent med enda flere studenter som interesserer seg for webkommunikasjon.

Vi vil gjerne samarbeide med deg dersom du er:

  • Ærlig
  • Litt veslevoksen
  • Levende
  • Disiplinert

Vi er på utkikk etter deg som stiller høye krav til deg selv og har sans for kvalitet. Du kan jobbe individuelt eller i gruppe med én eller to andre studenter.

Vi tilbyr:

  • Kontorplass i våre lokaler
  • Gode råd og veiledning
  • Spennende caser å jobbe med
  • Kontakt med interessante aktører

Vi vil gjerne høre fra deg dersom dette høres interessant ut. Ta kontakt med meg for en prat om mulig samarbeid. Tlf: 48075300, e-post: orjan@tenk.as

Innovasjon og forretningsutvikling

I løpet av det siste året har vi i TENK medvirket til flere studentoppgaver. Jeg møter mange dyktige studenter som studerer ulike retninger innen markedsføringsfaget, og mange vil kunne hevde seg godt i bransjen. Sannsynligvis har de også et fortrinn i det digitale arbeidsmarkedet, ettersom dette er folk som har vokst opp med mobiltelefonen under puta og laptopen på nattbordet.

En av de oppgavene hvor vi stilte oss selv til disposisjon, var en oppgave i faget Innovasjon og forretningsutvikling ved Trondheim Økonomiske Høgskole.

Fem studenter har valgt å se på hva vi i TENK gjør for å opprettholde et konkurransedyktig forretningskonsept. Ettersom dette er en blogg om gründerhistorien, velger jeg å dele hele oppgaven med dere. Studentene har godkjent offentliggjøring av oppgaven i anonymisert form.

Les hele prosjektrapporten her

Ta kontakt på orjan@tenk.as dersom du er interessert i å gjennomføre en studentoppgave i samarbeid med oss.

Om Facebook Timeline, barn og foreldre

I dag er det én uke siden Facebook lanserte tidslinjen i Norge. Media har vært kritiske til personvernet i forbindelse med den nye designoppdateringen, og i går kom jeg over denne interessante saken fra @tanteposeSkjerp deg, eller kom deg ut!

Jeg syns Ole Petter skriver en god kommentar. Det er faktisk ikke Facebooks skyld at jeg og du har skrevet dumme eller unødvendige statusoppdateringer, lagt ut pinlige bilder eller gjort andre fadeser i sosiale medier. Alt dette har ligget der tidligere også. Det har bare blitt enklere å finne.

Det vi imidlertid ofte glemmer, er hvordan barn og ungdom skal kunne forholde seg til slike muligheter som f.eks. Facebook gir. Den nye tidslinjen setter nok en gang fokus fornuftig bruk av sosiale medier.

Det som er spesielt nytt med tidslinjen er at det er mulig å legge til hendelser tilbake i tid. Det kan for eksempel være at du har mistet en av dine kjære, fått et barn, gått ned i vekt eller fått nye spisevaner. Det må være lov til å spørre seg hvorvidt disse nye mulighetene for eksponering av fortiden er nyttige.

Facebook er et fantastisk verktøy dersom det brukes på en klok måte, men en 13 år gammel ungdom har ikke nødvendigvis et klart skille mellom hva som er offentlig og hva som er av mer privat karakter. Facebook oppfordrer nå til å fortelle om hvor mange kilo man har gått ned i vekt, hvem som nettopp har gått bort og hvilke uvaner man har hatt. Dette er ting selv voksne syns kan være vanskelig å avgjøre hvordan man skal kommunisere om.

Jeg mener dette nok en gang utfordrer foreldres dialog med barn og tenåringer om hvordan sosiale medier kan benyttes på en god måte. Greier foreldre å sette seg inn i de nye funksjonene som kommer slik at de har mulighet til å samtale med barna om hvordan man kan benytte sosiale medier til noe positivt, eller blir barna stort sett overlatt til seg selv?

TENK i 2011 og Årets kvinnelige ansatt

Et nytt år nærmer seg slutten i TENK. Dette har vært et år med stor aktivitet i bedriften og få innlegg her på gründerbloggen. Nå jobber vi for fullt med planlegging av 2012, men innimellom har vi tid til et kjapt tilbakeblikk på året som har gått. Vi har nettopp fått regnskapstall pr oktober som viser at omsetning og resultat i år blir det overlegent beste vi har hatt hittil. Aldri før har vi hatt større omsetning og aldri før har vi hatt bedre økonomisk resultat.

Etter en vår med mye synlig aktivitet, mange kurs og fordrag rundt omkring i Trondheim og Midt-Norge, har vi hatt en høst hvor vi har konsentrert oss om noen få, større prosjekter. Min egen arbeidstid har vært fokusert rundt lanseringen av Visit Trondheims nye nettsted. Det har vært utrolig spennende å jobbe med Trondheims nye reiselivsportal, og vi ser frem til det videre arbeidet med både innhold og funksjonalitet i 2012.

Et annet stort oppdrag som har blitt enda større i høst, er Kirkens Bymisjon. Vi jobber med deres nettsider og Facebook-satsing i Trondheim, og Kirkens Bymisjon har altså valgt å øke størrelsen på oppdraget i 2012.

2012 var også året da vi passerte 5 år. Jubileumsdagen ble feiret med gründerforedrag for en klasse videregåendeelever i Trondheim, om TENK-konferansen, gründerhistorien og veien frem til i dag.

Og nå i desember? TENKs sagnomsuste julebord, selvfølgelig. Hilde stakk av med en mengde utmerkelser under festen, bl.a. Årets nykommer, Årets ansatt og Årets kvinnelige ansatt. Det skal sies at konkurransen var heller laber i flere av kategoriene, men Hilde var selvsagt strålende fornøyd.

Idrettsutøvere på Twitter

«Idrettsutøvere må takle negativ nettkritikk,» skriver TV2. Og Adresseavisen, Aftenposten, Dagsavisen, Sunnmørsposten, Fædrelandsvennen, Agderposten osv.

NTB lagde på søndag en sak om forholdet mellom idrettsutøvere og sosiale medier. Jeg syns dette er en interessant og viktig sak fordi måten profilerte idrettsutøvere opptrer på i sosiale medier har stor betydning for deres funksjon som forbilder og rollemodeller.

Som tenåring reiste jeg til Lerkendal stort sett hver hjemmekamp. Noe nærmere kontakt med Brattbakk, Skammelsrud og Strand hadde jeg ikke. Hvis jeg hadde vært tenåring i dag, kunne jeg tvitra direkte med Mushaga Bakenga, Vadim Demidov og Simen Wangberg – eller sett hva de skriver til hverandre og til andre fotballinteresserte.

I det siste har vi sett at flere unge idrettsutøvere har blitt tilgjengelige med åpen profil på Twitter. Det er bra! Videre er det viktig at disse – og alle oss andre – har en tydelig digital bevissthet og opptrer i sosiale medier med integritet.

Petter Høvik (@phovik), som spiller for Byåsen, kom med denne spøkefulle kommentaren i etterkant av saken jeg har referert til ovenfor:

Den kan vi nok godskrive ironikontoen. Det kan vi gjøre med mye fotballspillere i mellom. Åpent, ærlig, lett og lekende, men med stor ydmykhet i bunn – også på Twitter. :-)

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.